evigheter siden sist...

nå er det lenge siden jeg sist har laget et innlegg enkelt og greit fordi jeg vet at vis jeg skriver noe så blir det bare depresiv til slutt har prøvd og skrive, men hvergang så ble det bare en depresiv slutt på alt. 

Men har tenkt over det en stund nå til jeg forsto at grunnen til dette var fordi jeg selv er en depresiv person store deler av tiden. Og de gangene jeg ikke virker ut som det er da jeg skuller det for andre det er svært på sitvasjoner der jeg faktisk er posetiv og når jeg først er det er det nesten uten side stykke. jeg har ikke noe i mellom slik som normale personer. Men jeg vil heller ikke være normal hadde mistet det jeg har igjen av meg selv på det. 

Nesten hele livet mitt har jeg lyvet om hvordan jeg hadde det fordi jeg ikke ville at noen skulle bry seg om meg slik at ingen hadde brydd seg om at jeg ble borte. Hadde veldig lyst til og ta selvmord og det har jeg for så vidt lyst til enda. Er bare det at det er altidd noe som jeg må gjøre først og det ene blir til noe annet og slik bare fortsetter det til dagen i dag. Men jeg tror hovedgrunnen at jeg ikke har gjort det enda er fordi jeg vill ikke etterlatte meg noen med skyldfølse eller følsen og bli forlatt. Enkelt og greit jeg vil ikke at noen skal sitte igjen slik jeg har sittet hele livet. Ønsker det ikke en gang for de menskene som har ødelagt store deler av livet mitt til i dag. 

Den største løynen i livet mitt har vel egentlig vært hvem jeg er jeg har spilt så mange personer at jeg nesten har mistet meg selv opp i det hele. Hvorfor jeg har gjort det slik er fordi jeg ville bare være alene jeg ville heller det en og bli dolket i ryggen igjen av folk jeg trodde var mine venner. Jeg vet jeg egentlig ikke burde gjøre det sånn fordi da får jeg det aldri bedre, men det er enklere sakt en gjort. i løp av de 10 årene jeg har gjort det har jeg bare vært meg selv foran 3 personer. den første dolket meg i ryggen fordi han var redd for andre sånn at han selv ikke skulle bli plaget lenger. den andre tok livet av seg selv på grunn av mobbing. den tredje er en venn av meg som jeg ikke ble kjent med for så alt for lenge, men det var bare noe med den personen som fikk meg til og glemme alt det vanlige skuespille og jeg kunne bare være meg selv. Og helt ærlig elsker jeg følsen av det at jeg og den personen trenger ikke og gjøre noe fansy og bare kan gå rundt og le av alt og ingenting. men klarer det alikvel ikke foran så mange andre enkelt og greit fordi jeg ikke vet hvordan de vil reagere nå lenger. At jeg plutselig ser ut til og blitt en annen person. i stedet for at jeg egentlig bare er den virkelig meg den som har sperret seg inne så lenge.

dette høres bare ut som en gal mans prat, men folk gjør desperate ting når de først må og jeg er ikke et untakk på det. Men er glad for at jeg selv aldri var en som startet og kutte meg og lignende. Det hadde ikke gjort så mye, men da hadde folk syntes syn på meg på grunn av det og helt ærlig ønsker jeg ikke det. 

2 kommentarer

kakemonsteret som tror han er en isbjørn

17.08.2013 kl.13:04

Dude!

jeg er elendig på å skrive kommentarer og generelt blogge, men jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og det siste året har vært det vanskligste på flere måter...

Alice - VINN REISE

08.09.2013 kl.19:13

Heisann! Jeg elsker virkelig av denne blogen! Du er en fremtidig toppblogger i mine øyne! Jeg blir helt yr av å besøke her! Men du! Jeg har funnet sykt bra konkuranse jeg synes du også burde joine! Det er sånn at du kan vinne en sydenferie, så dette er skikkelig kult. Håper du vil være med i den og at du fortsetter å blogge!

Skriv en ny kommentar

Christoffer

Christoffer

17, Oslo

jeg blogger om hva jeg føler for akkurat da. det kan ta timer til dager mellom hvert innlegg og har en del skrivefeil :P Men alt jeg legger ut er aldri noe som jeg ikke mener

Kategorier

Arkiv

hits